Endelig fredag….. Men….

 

Det er så deilig hver fredag når jeg har min datter. Vi spiser taco, ser film og bare chiller og har det fint i hverandres selskap.

 

Men denne uken har vi begge hanglet, og jeg føler meg verre i dag. Det kan være influensa vaksinen som har gitt bivirkninger men jeg tror jeg har blitt syk. IGJEN!!!!

Håper det er forbigående og at jeg kan finne på ting i helgen. Jeg har kjempe lyst til å svømme for det er så lenge siden og det er noe som gir meg mye energi. Og min datter elsker å gå i svømmehallen med meg. Det har blitt vår greie. Jeg kan jo ikke gå på kino, lekeland osv, så da er det perfekt å gå i svømmehallen og deretter ta seg en tur, brenne bål og grille pølser. Nå drømmer jeg meg vekk…. og det tenkte jeg å fortsette med.

Har dere noe planer i helgen da?

God klem fra Lillyen

Den lille, store seieren!

Jeg føler fremskritt på mange punkter nå, og det kjennes så godt, og rettferdig. Jeg har fått mye svar på spørsmål jeg har grublet på, og nå er det mye som er sortert og kommet på plass.

For en kamp det har vert og kommer til å bli, men jeg er klar, klar for å kjempe, klar for å gråte, klar for å le, klar for å bli sliten. Og det er kun fordi jeg vet at det blir bra… Til slutt!

Det vil ta noen år før dette kapittelet er historie, men det bryr jeg meg lite om nå når jeg ser at ting går min vei, og det er nemlig rett vei. Rettferdigheten seirer og jeg kan ikke annet enn å være kjempe glad for at jeg er like  hel, og jeg vet hvem som er mine venner og hvem som ikke er mine venner. Det er fantastisk bare det!

Det er synd at grusomme ting skal hende før man innser at man har hatt totalt feil omgangskrets. Men ok! Jeg har lært.

God klem til dere fra meg.

 

 

Valentines, jobb, daten min venter!

 

Her går det i 190 om dagene! Jeg har hatt barnebursdag, jeg jobber, jeg er en mor, og så skal jeg være Lilly samtidig, og det er ikke alltid så lett å kombinere kjenner jeg.

Det eneste jeg vil nå er å ta på meg en av mine fine kjoler og feire Valentines dagen…..

Men jeg orker ikke i dag. Jeg må sortere hodet  mitt, være litt alene, kjenne på det å være Lilly.

Det er mange spørsmål i hodet mitt og mange såre ting jeg går å bærer på og det går ikke over av seg selv. Jeg er aldri redd for å be om hjelp og støtte, så det har jeg gjort. Jeg får også mange meldinger og gode ord fra mennesker, og jeg setter så utrolig stor pris på det!

Jeg har så mange mennesker rundt meg som er der for meg, og med det så vil jeg si: Takk!!!

Jeg kan være ufattelig sensitiv, hyper, glad, sint og sur. Men jeg håper at dere vet at jeg elsker dere, og når jeg tør å vise mine følelser for dere….. det er DA jeg er trygg!

Happy Valentines day folkens.

god klem fra Lillyen.

 

ettervirkninger, tanker og stillhet.

 

Endelig helg! Ja det vil si, det blir en kort helg men det gjør ingenting. Jeg har vert stille i det siste, ja rett og slett fordi jeg har trengt tid til meg selv og dem rundt meg. Jeg jobber også hver dag, så døgnet kunne godt vert litt lengre.

Jeg er blitt litt mer Lilly nå, og begynner å trives veldig godt. Det har vert en litt urettferdig periode for meg med tanke på alt som har skjedd og alt som i ettertid må jobbes med.

MEN….Jeg gir aldri opp. Jeg har gode dager og dårlige dager, slik som alle andre, og det må være lov. Så lenge man vet at man gjør de rette tingene så skal man ikke bry seg om hva andre sier.

Og folkens? Hånden min er ganske bra igjen, den kommer nok ikke til å bli 100% bra igjen, men jeg kan jobbe og gjøre de vanlige tingene.

GOD HELG til dere.

God klem fra Lillyen.

 

Jeg er FRI!!!!!

Jeg har vert to uker nå uten glattetang og minimalt med sminke, og verst av alt er at jeg føler meg vel! Jeg føler meg bra med meg selv. Jeg bygger meg sakte men sikkert opp og kjenner på en frihets følelse! Det er lenge siden jeg har kjent på det.

Av og til skjer ting som man aldri ville skulle skje, men det går som regel bra til slutt.

Alle går igjennom kriser i livet sitt. Noen velger å skjule det og andre velger å snakke om det og være åpen om det. Jeg velger sistnevnte.

Rett å slett for jeg er ikke redd for hva andre tenker om meg, og sier bak min rygg. Sladder er alltid gøy, spesielt gøy er det når mennesker prøver å ødelegge for andre fordi dem er sjalu. Jeg kaller slike mennesker feige. De tør ikke gjøre annet enn å være i sin vanlige, kjedelige og ”trygge“ boble.

Jeg har ikke mistet noen venner. Men de har mistet meg. Jeg står i stormen og jeg står stødig, jeg eg glad for å bli kvitt litt rusk.

Jeg har mitt liv nå, og det livet jeg har, det skal  ingen få ødelegge. I går er historie i dag er et nytt kapittel!

God klem fra Lillyen.

 

Jeg har tårer i øynene! Jeg er ikke vant til slik behandling.

Jeg kom på jobb i dag og det var som om jeg ikke hadde vert vekke en dag! Det føltes så rett å komme inn dørene og kjenne på den fantastiske atmosfæren som møtte meg.

Jeg har vert åpen om alt til min arbeidsleder angående hva som har skjedd, og jeg har så klart vert redd for hva reaksjon som ville komme.

Men jeg fikk bare støtte og klemmer i dag, og noe som gjør at jeg endelig kan gi min datter hull i ørene, hun har snakket om hull i ørene i et halv år nå. Jeg kunne ikke tro det. Jeg har opplevd noe på en arbeids plass som jeg aldri har opplevd før. Og det føles så innmari godt! Jeg er ikke vant til slik behandling på en arbeidsplass. Jeg har vert sykemeldt kjempe lenge og jeg får støtte og godhet, det er noe jeg aldri har opplevd.

Jeg har så mange som bare vil meg vel, og jeg kunne ikke hatt det bedre. Ja jeg har mistet venner i det siste, men det er ikke venner uansett. Jeg ser hvem som er der på ekte, og hvem som ikke er det, så det er jo bare en seier oppi all elendigheten.

Ny dag på jobb i morgen og jeg har det ganske så bra. Takk til dere som stiller opp, takk til dere som gir meg tid, og takk til dere som ser Lilly.

 

 

 

Dette var ikke min feil! Jeg skal komme meg over dette også.

Sånn har jeg det nå. Jeg klarer ikke bry meg om alt som skal gjøres og alt som skulle blitt gjort. Jeg er konstant trøtt og skyver mennesker fra meg. Hvorfor skulle folk egentlig bry seg om meg? Jeg klarer ikke forstå at folk faktisk er glad i meg.

Det har vert noen jæv…. uker og jeg er bare helt utslitt. Det er ikke rettferdig noe av dette!

Jeg kunne vert på jobb, tjent penger, vert Lilly. Men nå er jeg bare Lilly når jeg må. Klistrer på meg et smil, går til psykolog, og hjem igjen for å slippe å vise verden hvordan det er inni meg. For det brenner inni meg, det suser så mye tanker i hodet mitt.

Jeg vil starte et nytt liv med nye venner og leve et enkelt og harmonisk liv.

Jeg føler meg som en belastning for min kjære venn Fredrik som alltid stiller opp og er her hos meg for at jeg skal føle meg trygg. Han sier at han vil, men livet har lært meg at det er så mange mennesker der ute som kun er ute etter å være ego. Og det går ut over Fredrik føler jeg. Han vil meg jo bare godt. Han sier han er glad i meg, og i det ene sekundet så tror jeg på han, men i det andre sekundet så sier hodet mitt: Lilly, ingen er glad i deg. Men jeg må endre det tanke mønsteret, jeg må innse at det finnes mennesker som vil meg vel! Jeg har bare vert litt uheldig. Hvem har ikke uheldig i sitt liv? Jeg er ikke den eneste!

Men nok om det. Jeg begynner snart på jobb igjen og håper at jeg kommer på rett spor og føler meg som den gode gamle Lilly.

For dette var ikke min feil. Jeg fortjener å leve et normalt liv fra nå av. Og som Fredrik sier: Du er så mye mer enn du selv ser, du må bare innse at du har SÅ mange kvaliteter, og dem må du bruke.

Og vet dere hva? DET SKAL JEG.

takk til familie og venner og Fredrik! Dere er der i både sol og regn. Jeg elsker dere! Og snart er blomsten Lilly tilbake! Bare vent å se.

god klem fra Lillyen.

 

Løgner blir spredd! Desperasjon er farlig.

 

Jeg har opplevd i dag at folk har sendt meg melding om at gjerningsmannen har sendt dem meldinger som ikke er reelle! Jeg har fått sinte meldinger og jeg har fått bekymrings meldinger for dem er redd for at dette skal skje igjen. En person ble sint på meg for oppførselen til gjerningsmannen men andre mennesker har støttet meg. Jeg kan ikke annet enn å gå videre med dette, for mine venner og bekjente skal ikke kjenne på dette!

Dette er en sak mellom meg og gjerningspersonen og det må den personen forstå! Denne personen har IKKE barn, han har heller ikke noe stebarn som denne personen påstår! Jeg kjenner en stor fortvilelse over hvor lite empati denne personen har, og det gjør mine venner også. Jeg blir nå beskyttet døgnet rundt og har egentlig en veldig fin hverdag. Jeg ser hvem som står i stormen, og hvem som ikke gjør det og det gjør at jeg føler meg sterkere enn noen sinne og jeg vet at rettferdigheten vil seire til slutt.

God klem til dere fra Lillyen.

Vold i mitt eget hjem. Aldri la noen tråkke på deg!

Det har vert så mye. Så mye dritt som jeg vet at jeg ikke fortjener. Jeg ser alltid det beste i mennesker, og vil alltid være venner med folk. Men når noen man har tro på, og noen man faktisk tenker vil gå videre i livet uten meg som kjæreste blir til noen man ikke kjenner igjen, så blir jeg helt satt ut. Jeg har vert ute en vinter natt før og jeg tåler en god del. Men jeg har opplevd ting i det siste som INGEN skal oppleve. Jeg ble tråkket på, bokstavlig talt!

Men den personen har fratatt meg retten i å jobbe grunnet skader jeg har blitt påført og den personen hadde jeg aldri trodd noe sånt om. Den personen har skuffet meg mer enn jeg noen gang hadde trodd at noen skulle skuffe meg.

Jeg er lei meg, trist og sint, fordi ingen kan trampe på meg og mitt liv. JA han har gjort sitt nå. Men alle dere der ute: stikk mens dere kan! Det er ikke noe annet å si. ikke vær redd for å stå på kravene du har. Ikke vær redd for å miste “venner ”, for det gjør du, vennene du trodde du hadde, de forsvinner og lukker øynene sine. Men det er ikke venner. Det er kamuflerte feiginger som ikke ser hva som er rett og hva som er galt. Dem tenker ikke lenger enn nesen sin.

Jenter og gutter! Aldri la noen herse med dere.  Gjør det DU må for å sikre deg selv, for det er ingen andre som gjør det for deg.

Jeg sier ikke mer.

god klem fra Lillyen.

 

 

Jeg har måttet finne ut av ting, og det går bare en vei nå!

Det er lenge siden sist blogg innlegg nå. Jeg har hatt mer enn nok å gjøre i det siste og det har ikke fristet å blogge, men alt er bra, jeg har bare måttet finne meg selv igjen, og få ting på plass i livet.

Jeg har fått utrolig mange fine meldinger fra både lesere og venner som lurer på hvordan jeg har det, jeg blir veldig varm i hjertet av det.

Jeg har gode venner og familie som vil meg alt godt, og det er deilig å vite at det er så mange som er glad i meg. Jeg har vert mye syk og det er ikke denne kroppen skapt til! Jeg blir rastløs og lei av å ikke ha kontroll over min egen kropp. Nå må det bare gå en vei, og det er OPP!

Jeg begynner for fullt igjen på jobb fra mandag av, og det blir deilig.

Håper dere har det fint kjære lesere.

God klem fra Lillyen.